fredag 14. september 2012

Døde språk lever

En av utfordringene for en nyoppstartet lingviblogg er å ha noe innhold som er interessant for de som er språkinteresserte uten ha lest mellom 4 og 13 bøker om Engdewus pronomensystem. Derfor åpnes bloggen med en noe mer popkulturell tilnærming, som vi likevel håper kan være interessant for enhver språkinteressert.

Tittelen på dette innlegget kan se ut som en motsetning, men for mange er dette neppe en overraskelse. Listen over språk som er døde som dagligtalespråk, men som fortsatt brukes i forskjellige sammenhenger (religiøse, vitenskapelige osv.) er lang. Det prototypiske eksemplet må vel være latin. De eldste kildene vi har er fra rundt omkring det første århundret f.kr. og språket holdt stand lenge, men allerede rundt år 700 var forskjellen mellom dagligtalen og det formelle språket svært stor. Men selv om det formelle språket "døde" var det i aller høyeste grad levende i vitenskapelige tekster og religiøse handlinger. Og den dag i dag er latin et viktig språk for både vitenskap og kristendommen.




Andre språk regnet som døde men som fortsatt lever i forskjellige grader er blant annet koine gresk, attisk gresk, sanskrit og selvfølgelig hebraisk som har en særegen historie. Men poenget i denne artikkelen er ikke noe av det nevnt ovenfor.

Etter Star Trek og klingons vannvittige populæritet har filmer og serier i større og større grad sett hvor nyttig det er å ta språk på alvor. Star Wars-filmene var kanskje de siste som slapp unna med å bare lage lyder som skulle gjengi følelser, heller en gjennomførte språk. Men artikkelen er heller ikke om konstruerte språk.

I går så jeg for første gang filmen Prometheus. Hva en synes om filmen er ikke viktig i det hele tatt, men poenget er altså en gruppe som drar til en fremmed planet for å finne romvesner. Disse romvesnene har vært på jorda og lagt igjen biter av seg selv og sin kultur her. Språket disse romvesnene prater er nemlig en av våre store språklige forfedre Proto-Indo-Europeisk (PIE).




PIE er forfaderen til alle indoeuropeiske språk. Dette inkluderer blant annet latin, persisk, gresk, fransk, tysk, engelsk, norsk osv. Det finnes ingen skriftlige kilder, så språket er rekonstruert på grunnlag av det vi vet om språklig utvikling i moderne indoeuropeiske språk.
Mannen du ser på bildet (og som opptrer i en kort scene i filmen) er Dr. Anil Biltoo fra University of London. Hans rekonstruerte versjon av PIE opptrer i to scener i filmen. Først et utdrag fra den såkalte Schleichers fabel, den første teksten skrevet i PIE, deretter en monolog fra karakteren David.

Utdraget fra Schleichers fabel er i scenen hvor bildet ovenfor er hentet. Først sier dr. Baltoo setningen, deretter gjentas den av David. Setningen er som følger:

hjewɪs jasmə hwælnə nahəst akʷunsəz dadʳkta 

Som oversatt til norsk blir: en sau som ikke hadde noe ull så hester.

En mer oppdatert rekonstruksjon er: 

ʕʷeuis iosmi ʕuelʔn neʔst ʔekuns ʔe 'de:rkt (Kortlandt 2007)
('d beskrives som glottalisk plosiv (det har vært forslag om både ejektiv og implosiv i rekonstruksjonen av PIE) skrevet med  i dr. Baltoos versjon)

Den andre setningen er ikke fra en kjent tekst, men rekonstruert av dr. Baltoo og blir ikke oversatt i filmen. Det følgende er derfor SPOILER:

ida hmanəm aɪ kja namṛtuh zdɛ:taha…ghʷɪvah-pjorn-ɪttham sas da:tṛ kredah
this man here because not:die 3sg:desire. life-increase-wish to:3sg 2sg:give 3sg:believes

Eller: Denne mannen er her fordi han ikke ønsker å dø. Han tror du kan gi ham mer liv.

Flere ord i tekstene er kanskje gjenkjennelig for noen av dere. akʷunsəz og ʔekuns minner om det latinske ordet for hest, equus. hmanəm minner om det engelske ordet for menneske/ mann (human) og kredah kan minne om det italienske ordet for å tro, credere.  

Er ikke dette fantastisk? Filmen tar i bruk et språk som ikke bare er dødt, men som vi ikke engang har skriftlige kilder på. Antagelser om hvordan språket alle indoeuropeiske språk stammer fra høres ut er sjeldne. Godt jobba, Prometheus.

Lydklippene finner du her. Kilder er herher og her.

Og som en siste notis før jeg takker for meg for denne gang. Prometheus er ikke den første filmen som bruker døde språk. Mel Gibsons "Passion of the Christ" bruker utelukkende døde språk, deriblant latin, rekonstruert aramaisk og noe hebraisk. Han har også brukt et språk som ikke er dødt, men eksotisk i filmen "Apocalypto" som foregår utelukkende på yukatansk maya. Den kommende filmen "Hannibal the Conqueror" med Vin Diesel skal visstnok være på det utdødde språket punisk, nært beslektet med fønikisk. Vi har mye å se frem til!

Har du flere eksempler? Post det i kommentarfeltet!


Lingviblogger

- Julian







7 kommentarer:

  1. Må ærlig innrømme at jeg ikke har særlig lyst til å se filmen. Men det er kult at de gidder å gjøre en innsats , og ikke bare finne på et tøysespråk!

    SvarSlett
  2. Hvis jeg husker riktig, hadde de feil latinsk uttale i "Passion". På Kristus tid var "c" alltid uttalt som [k], og "v" som [w]. I filmen brukte de mye mer moderne varianter. Og de burde faktisk ha snakket gresk istedenfor latin i mange tilfeller.

    SvarSlett
  3. Om vi kan tillate oss å bruke Hollywood blockbusters som vitenskapelig datagrunnlag (hvilket jeg ikke kan se noen problemer med), må jeg få påpeke at det faktum at romvesen og mennesker, med sin (formodentlig) separate evolusjonære historie, har den samme faculty of language (FL), som synes å måtte være tilfelle om de kan internalisere det samme språket, gir kraftig støtte til den sterke minimalisthypotesen og hypotesen om at FLN er merge, konvergent evolvert som følge av tredjefaktorshensyn.

    Kult med blogg da! Måtte den slå ut i full blomst!

    SvarSlett
  4. @Solveig: Filmen er verdt å se, om du er over middels glad i sci-fi. Noe undertegnede kan skryte av!

    @michau: Du har helt rett, latinen i "Passion" er ikke forsøkt rekonstruert, men heller "kirkelatin" som er sterkt preget av italiensk. Og poenget om gresk er svært relevant. Dessuten ser jeg ikke bort fra at Pilatus selv talte aramaisk, selv om dette bare er høyttenkning.

    @Espen Uland: Poenget ditt hadde vært relevant (alt jeg skjønte i alle fall), hadde det ikke vært for at SPOILERS: romvesnene har ikke separat evolusjonær historie. Romvesnene (i filmen kalt "Ingeniørene") skapte nemlig mennesker fra sitt eget DNA.

    Interessant nok er dette med forskjellig språkfakultet mellom romvesner nettopp poenget i sci-fi boka "Guild of Xenolinguists" (siden vi bruker pålitelige kilder:P). Her må nemlig xenolingvistene ta ulike typer "drugs" for å kunne sette seg inn i andre skapningers språkfakultet.

    Takk! Håper også bloggen vokser til noe utenfor vår kontroll!

    SvarSlett
  5. Prometheus er IKKE verdt å se (bortsett fra for PIE-ens del). Hvis du er sci-fi-fan, vet du at Alien og Aliens er vanvittig mye bedre! Prometheus har en elendig historie, flere plot holes, flere vitenskapelige umuligheter (science fiction bør ha "science"-delen på plass, hvis ikke blir det bare magi og eventyr), og i tillegg er det INGEN av karakterene man bryr seg en døyt om. Noomi Rapace er ikke på LANGT NÆR så heftig som heltinnen i Alien. Her er noen eksempler på filmens idioti SPOILERS:

    "The DNA of the alien Engineers is apparently a perfect match for human DNA, despite the fact that they’re like 8-feet tall with grey skin, no body hair, and completely black eyes. "

    For ikke å snakke om at det er umulig å se DNA gjennom et mikroskop (tenk, for en drøm for biologer!). Det har med hvordan lys fungerer å gjøre, så med mindre mikroskopet som ble brukt er et som har opphevet noen naturlover, er dette en pinlig blemme i en SCIENCE fiction-film.

    "A hologram recording showing the apparent deaths of many of the aliens millennia earlier is triggered. The supposedly superintelligent android shines a flashlight on the holograms in an effort to see them better."

    Det topper seg vel når man får vite at en av gubbene i filmen er faren til en av drittkjerringene, og man ikke kunne brydd seg mindre fordi karakterene er så jævlig uinteressante.

    Kort sagt er det en skam at man kan kalle dette en frittstående prequel til Alien-filmene. Man kan lure på om Ridley Scott har tapt et veddemål elns. Koooz

    SvarSlett