mandag 17. september 2012

Ukas uttrykk - "tingo"

Ordet tingo er et ord fra Påskeøya og fra det innfødte språket Pascuan (fra det spanske ordet for påske, pascua). Språket er et østpolynesisk språk og er dermed i slekt med blant annet hawaiisk og maori. Språket har, som de fleste andre østpolynesiske språk, et ganske begrenset foneminventar og en veldig streng (C)V-struktur. Dette vil si at språket har få lyder (10 konsonanter og 5 vokaler) og en stavelse kan ikke inneholde to konsonanter etter hverandre.



Språket kalles rapanui på norsk etter deres eget navn for øya, Rapa Nui, som rett og slett betyr "Store Rapa". Frasen "Te pito o te henua" ble sagt å være det opprinnelige navnet på øya, og ble tolket til å bety "verdens navle". Problemet ligger i at "pito" har et homonym i pascuan. "Pito" kan bety både "navle" og "ende". Den tolkningen som nå regnes for mest korrekt er simpelthen "landeslutt", noe jeg vil påstå er definisjonen på ei øy.




Likevel er det ikke underlig at et folk som bor så langt fra alle andre som dere ser på kartet her begynner å se på seg selv som verdens sentrum. Det er virkelig over 2000 km til nærmeste nabo. Det er mye interessant og mystisk med denne øya. De såkalte Påskeøystatuene (moai) er sværte kjente. Disse var også vår alles kjære Heyerdahls store fasinasjon i en periode. Men enda mer interessant er den hittil udechiffrerte "rongorongo"-skriften som sies å representere det tidlige rapanuispråket.



Språket ser desverre ut til å være døende. De fleste på øya har spansk som morsmål (etter Chilensk eierskap) og de fleste som lærer rapanui lærer dette i voksen alder. Det er mulig det er så få som 800 talere igjen. Men nå kommer vi til hovedpoenget med denne artikkelen, nemlig det rapanuiske ordet "tingo." I følge Adam Jacot de Boinod betyr ordet "å låne en og en ting fra en venns hus til det ikke er noe igjen". Eller, i følge Howard Rheingold "å ta alle gjenstandene en ønsker fra en venns hus, en om gangen, ved å spørre om å få låne dem". Dette kan selvfølgelig reflektere rapanuisk kultur på en måte vi ikke skjønner. I vesten kunne vi kanskje hatt bruk for et ord for "å flytte inn hos kjæresten ved å flytte en og en gjenstand om gangen uten at kjæresten legger merke til det, helt du har flyttet inn for godt." Så kulturreferanser spiller en betydelig rolle i slike uttrykk.

Mange nettkritikere har desverre skreket over seg om "hogwash" som man sier på godt fransk.
Forfattere som de Boinod og Rheingold som skriver om morsomme ord som ikke lett lar seg oversette, er kjent for å ta seg noen friheter. Et eksempel på morsomme ord for "dagen derpå" er f.eks. det norske uttrykket "å ha tømmermenn", som vi vet ikke er svært vanlig i norsk. Videre har det vist seg vanskelig å bekrefte faktisiteten til ordet, ettersom det er få talere igjen, eneste måten å komme seg dit er ved flåte og ingen av de gjenlevende talerne har facebook.

Så før jeg takker for meg for denne gang skal jeg si at jeg for min del har troen på "tingo", det er et fantastisk ord jeg skulle ønske kunne brukes oftere. Ved mindre noen har "tingoet" meg!


Lingviblogger

- Julian

8 kommentarer:

  1. Da jeg leste overskriften, håpet jeg dette innlegget skulle handle om det italienske ordet som betyr "jeg farger". :(

    SvarSlett
  2. Er du virkelig skuffet? Vel, du får ta det italienske "tingo" en annen gang;)

    SvarSlett
  3. Eg har høyrt nokon seia "snikinnflytting" om det fenomenet du nemnte med kjærastar. Hadde vore gøyalt om me fekk inn eit ord for det i ordboka... :)

    SvarSlett
  4. @lingviblogger
    "Videre har det vist seg vanskelig å bekrefte faktisiteten til ordet, ettersom det er få talere igjen, eneste måten å komme seg dit er ved flåte og ingen av de gjenlevende talerne har facebook."

    You lost me here. Mener du at de eneste nordmennene som bruker uttrykket "å ha tømmermenn" bor i Ny-Ålesund på Svalbard? ;)

    SvarSlett
  5. @Sara: Helt sant. Det uttrykket surret bak i hodet mitt, men det var liksom ikke like kult som "tingo" siden det var en sammensetning. Om betydningen av "tingo" kom fra en sammensetning som f.eks. "sniklåne," ville ikke definisjonen vært like kul! Men ja, snikinnflytting er et fantastisk ord!

    @michau: Du har helt rett! Ser hvor tabben min ligger når jeg leser over avsnittet enda en gang! Jeg referer der faktisk til uttrykket "tingo", men skjønner hvordan det er svært utydelig!

    SvarSlett
  6. @lingviblogger
    "Jeg referer der faktisk til uttrykket "tingo""

    Vel vel, du har utdatert informasjon om transporten da: http://en.wikipedia.org/wiki/Mataveri_International_Airport
    Og jeg vet ikke om Facebook, men på CouchSurfing er det 7 personer som bor på Påskeøya - men dessverre ingen av dem listet rapanui blant sine språk. :(

    Og jeg liker faktisk Ny-Ålesund-tømmermennteorien min. Folk som bor der trenger sikkert flere ord for bakrus enn de på fastlandet. Særlig om vinteren.

    SvarSlett
  7. @michau: jeg legger meg flat for overlegen kunnskap!:D
    Intensjonen bak den siste biten var nok "komisk" effekt. Er ikke alltid jeg treffer helt mål der!:P Men tusen takk for oppdatert informasjon.

    Desverre er, som det står i artikkelen, rapa nui nært å være utrydningstruet. Så det er vel sannsynlig at de fleste CouchSurferne snakker spansk?

    Og ja, jeg støtter også opp om Ny-Ålesund-tømmermennteorien. Bare navnet er jo fantastisk!

    SvarSlett
  8. Beklager at jeg prøvde å ødelegge den komiske effekten. Det er fordi jeg ofte er, som Freud ville kalle det, den anal-retentive typen. Kan ikke hjelpe det. :)

    Ja, de fleste kan spansk, bortsett fra ei jente som snakker kinesisk.

    Forresten, det må være veldig deprimerende å være en tømmermann når det nærmeste treet er 1000 km unna.

    SvarSlett