For oss ville dette vært en temmelig fjern måte å orientere seg på. De fleste av oss vet knapt nok hvor nord er når vi sitter vendt mot TV'en i vårt eget hjem. Her er en tenkt samtale for å illustrere eksemplet:
Fremmed: Unnskyld, kan du forklare meg veien til Majorstuen?
Jeg: Klart! Gå fem hundre meter rett frem, ta sørvest ved det tredje krysset. Fortsett til du kommer til første rundkjøring, deretter går du nord-nordøst til du er på Majorstuen.
Fremmed: Drit og dra.
Jeg: Ingen årsak!
Vi orienterer oss vanligvis etter det som kalles relative eller egosentriske retninger, slik som frem, bak, høyre og venstre. Aboriginalene i Far North Queensland som kalles Guugu Yimithirrfolket (også kjent som: Gogo-Yimidjir, Gugu-Yimidhirr, Gugu Yimithirr, Guugu Yimidhirr, Guguyimidjir, Gugu Yimijir, Kukuyimidir, Koko Imudji, Koko Yimidir, Kuku Jimidir, Kuku Yimithirr og Kuku Yimidhirr... muligens /gu:gu jimid̪iɻ/) orienterer seg utelukkende etter himmelretninger eller kardinale retninger.
Et eksperiment ble utført av Lera Boroditsky. I dette eksperimentet ble en 5 år gammel jente av Guugu Yimithirrfolket bedt om å fortelle forskeren hvor nord er. Uten å blinke kunne avlegge svar. Boroditsky gjentok forsøket i forsamlinger av forskere ved Harvard og Princeton og i London, Moskva og Beijing. Disse ble bedt om å lukke øynene først for ikke å jukse. Mange nektet å peke, mens de som pekte gjorde så etter lang betenkningstid og ofte i forskjellige retninger.
Et poeng som også er verdt å understreke er at himmelretninger finnes i norsk også (duh.) og det finnes mennesker som kan orientere seg godt etter himmelretninger også i den vestlige verden. Men vi bruker himmelretninger nærmest utelukkende i stor skala. Uansett hvor god du er på himmelretninger finnes det ikke en eneste normann som ville sagt "koppen står vest for fatet". Dette er derimot både vanlig og den eneste måten å forklare slike forhold på i Guugu Yimithirr-området.
I et annet forsøk ble noen av Guugu Yimithirrene bedt om å arrangere en bildeserie i kronologisk rekkefølge. F.eks. av en mann som ble eldre, en banan som ble spist og lignende. Hvis en normann skulle gjøre dette ville han arrangert bildene fra venstre til høyre. En som snakket hebraisk ville gjøre det fra høyre mot venstre. Guugu Yimithirrfolket la bildene alltid fra øst til vest. (Fra der hvor solen står opp til der hvor solen går ned.) Om de stod vendt mot nord la de dem fra høyre til venstre, om de stod vendt mot sør andre veien. Og om de stod vendt mot øst la de dem mot seg.
Lera Boroditsky bruker dette for å argumentere for gjennopplivingen av språklig relativisme (Sapir-Whorf-hypotesen) og artikkelen er vel verdt å lese (bare 6 sider). Selv om jeg personlig ikke synes den er bekreftende på noen måte, er det tankevekkende lesning.
Før jeg takker for meg for denne gang vil jeg fortelle at har språket noen andre morsomme snurrepiperier også. For det første er dette språket ordet kenguru stammer fra /ɡaŋuru/. Språket har heller ingen ustemte fonemer. Og som om ikke det var nok skiller den mellom de relativt nære artikulasjonsstedene: Bilabial, dental, alveolar, retrofleks, palatal og velar.
Og helt til slutt, ikke glem at språket har splittet ergativitet! Noen andre som også vil lære seg dette språket?
Lingviblogger
- Julian
Vet ikke om London eller Moskva, men i Beijing kan alle vise himmelretninger med lukkede øyne. En gang da jeg bodde der gikk strømmen, og jeg ringte til ei kinesisk vennine som visste hvor sikringen var. Hun fortalte meg at jeg måtte gå gjennom døra, snu til høyre osv. Men senere innrømmet hun at hun fortalte det slik bare fordi jeg var en utlending. Hadde jeg vært kinesisk, skulle hun fortalt meg å gå nord, og så snu til øst osv. Himmelretinger funker altså til og med inni bygninger der. Men det har mer beijingsk enn kinesisk preg. Disse forskerne var ikke ekte beijingere da. :)
SvarSlettselv har jeg litt problem med venstre og høyre
SvarSlettInteressant michau! Men det store for meg var nok at Guugu Yimithirr ikke engang har ord for relative retninger!
SvarSlett